HVORDAN BLIR FRAMTIDAS ”GLOBALE” NORGE?

Hvordan kan noen tro at den ”norske modellen” og de ”norske idealene” skal kunne overleve i en stadig mer globalisert verden? For i den verden, hvor de store pengene er blitt det viktigste, der hvor økonomi blandes med hverandre – og hvor både kapital og mennesker flyter og flytter fritt over landegrensene, der er det andre lover som gjelder. Hvor et børskrakk i Asia eller New York, i samme sekund slår ut på børsen i Oslo!

Jo mer overnasjonalitet og jo flere internasjonale forpliktende avtaler Norge inngår, jo mindre rom får vi for nasjonale særheter – det være seg både gode eller dårlige.
Som jeg har skrevet så mange ganger før, men til døve ører – og om vi liker det eller ikke – så er vi en del av historiens største eksperiment. Til stadighet manipuleres vi til å slutte å se på oss selv som forskjellige folkeslag, kulturer og religioner, men i stedet blir narret til å tro at det vil bli så mye bedre dersom vi alle sammen smelter sammen i et minste felles multiplum av disse tre som nevnt.

Nasjonalstolthet med feiring av 17de mai eller det norske flagget til topps, det blir trolig synonymt med rasisme og egoisme. For hvem vil vel være noe av delene? Nei da, vi legger heller hodet villig på blokka – som dumme høns. Men etterpå er det for seint å flakse! Høna prøver, men kommer ikke langt uten hodet.

Og hvor skal pengene hentes fra i dette landet, hvor færre og færre jobber – og vi skal fortsette å fø på alle de fremmede som vi har importert? For vær sikker, igjen vil vi få massearbeidsledighet, børsfall og økonomisk krise. Kanskje vil Norge igjen bli et fattig land, slik det var før vi fant olja? Men vi får vel selge noe fisk og leve av det vi kan dyrke sjøl? Sloss om sild og potet og drømme tilbake til da vi var en stor sjøfartsnasjon som berget oss gjennom tunge tider? Og kanskje ønske at vi bare var 4 mill., og ikke 6-7 millioner mennesker som skal brødføs?

Uansett, dette ligger enda et par tiår fram i tida, men at det kommer, det behøver vi ikke være i tvil om. De eldste har vel sikra seg såpass at de klarer seg, men de unge som i sin tid skal ha en pensjon å leve av, de vil nok få seg en stor overraskelse når kassa er tom. For når deres pensjon også skal deles med alle innvandrerne som også er blitt gamle, da vil nok solidariteten bli satt på prøve. Det har sine konsekvenser å importere alle de mennesker som vil hit – for deretter å gi dem trygd. Og det har sin pris å gi folk pensjon, uten at de har bidratt til samfunnet…

Det beste hadde vært å ikke unne seg større vekst enn det vi selv har arbeidskraft til. Og mange skjønner tydeligvis ikke at det er lettere å fø på 4 millioner, enn å fø på 7 millioner mennesker i et land som kun kan dyrke egen mat 2-3 måneder i året. Jo flere man må dele med, jo mindre til hver – og det vil bli nok de fleste få erfare til slutt.

Narvik, 9.8.07.

Amund Garfors DEMOKRATENE