MANUELA RAMIN OSMUNDSEN - EN PROVOKASJON MOT OSS ALLE

Det er nok flere enn undertegnede som er betenkt , meget betenkt over at denne dama nå er kommet inn i den norske regjering. Og hva i all verden har hun der å gjøre? Det hele virker meget rart. Skulle gjerne hatt svar fra Jens Stoltenberg om hvilke kvaliteter denne dama besitter som gjør henne så viktig, at hun må trekkes ut fra køen av alle de som venter på norsk statsborgerskap, og gis spesialbehandling?
Og dette for at hun skal rekke å bli ”norsk” for å kunne bekle en statsrådsstilling…

Heller er det ingen hemmelighet at da denne dama var leder for UDI, da skjedde det flere uregelmessigheter som hun prøvde å dekke over. Og dette resulterte i at flere hundre irakere fikk oppholdstillatelse på falskt grunnlag.. Etter en masse støy blir så Bjarne Håkon Hanssen presset til å fjerne Osmundsen fra UDI, men lønna fikk hun beholde!

Men nå vil Jens Stoltenberg gjerne ha inn en farget venninne inn i regjeringa, og da ofrer han gjerne Karita B. etter press fra SV. Han kan jo ikke være dårligere enn svenskene - som for lengst har fått ei slik farget dame på plass. Det er vel ikke så nøye med verken kvalifikasjoner eller språkkunnskaper, bare hudfargen er riktig? Men det hele er vel kameraderi og et plaster på såret? Egentlig synd at en så omstridt person som Osmundsen skulle bli den første mørkhudede statsråd, for det mangler neppe andre som kunne bekle denne posten? (Oi oi, nå var jeg vel rasistisk) – men hva skulle jeg ellers ha skrevet for å få fram poenget?

Komisk er det i alle fall å høre KrF og Høyre uttale seg i denne saken. Dagfinn Høybråten mener det er ”absurd å ikke gi dama en sjanse” som han sier. Hørt noe så dumt? Det er vel selvsagt intet prinsipp at alle som har gjort en dårlig jobb skal ha en sjanse? Men kanskje dette ikke gjelder for utlendinger, muslimer og fargede? For vi veit jo at i Norge er det to slags lover. For min del må KrF og Høyre gjerne si de har tillit –men det skal så absolutt ikke være en selvfølgelighet å gi alle en sjanse, for det gjelder aldeles ikke i praksis.

Ja, en sjanse kan man gjerne få som kontorist, sjåfør, butikkansatt, konsulent eller sjømann, men som medlem av den norske regjering, der går vel grensen? Ingen skal ha rett til en statsrådspost som har løyet for det norske folk! Det kan vi ikke akseptere. Og når den skandalen som denne dama var involvert i, ikke strekker seg lenger tilbake enn til et år – da undervurderer Stoltenberg folket – og provoserer oss alle!

Men egentlig var det jo litt artig at Karita ble et offer for sitt eget prinsipp om KVOTERING. Kanskje litt flaut også for henne, å bli erstattet av en 14 dagers gammel landsmann (kvinne). Og som attpåtil er neger?…


Narvik, 21.10.07.

AMUND GARFORS